De første fangene i Auschwitz – slik startet dagene i leiren

De første fangene i Auschwitz – Forholdene i de første dagene

Den 14. juni 1940 ankom den første massetransporten av polske politiske fanger til den nyopprettede nazistiske konsentrasjonsleiren Auschwitz. Gruppen på 728 menn – hovedsakelig motstandsfolk, studenter, lærere og speidere – ble deportert fra fengselet i Tarnów. Denne datoen markerer den offisielle starten på driften av Auschwitz.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjedde i de første dagene: hvem disse mennene var, hva de opplevde ved ankomst, og hvorfor deres historier utgjør begynnelsen på et av de mørkeste kapitlene i europeisk historie.

Hvorfor ble Auschwitz opprettet?

Auschwitz ble etablert som et svar på overfylte fengsler i det okkuperte Polen, særlig i Generalguvernementet og Øvre Schlesien, mot slutten av 1939 og begynnelsen av 1940. Nazistene hadde arrestert titusenvis av polske intellektuelle, prester, lærere, tjenestemenn og personer mistenkt for motstand. De eksisterende fengslene hadde ikke kapasitet.

I desember 1939 foreslo SS-offiserer i Wrocław å opprette en ny konsentrasjonsleir for polske politiske fanger. De tidligere militærkaserner i Oświęcim (omdøpt til Auschwitz) ble valgt for sin eksisterende infrastruktur, isolasjon og nærhet til jernbane.

Men målet med leiren var mer enn logistikk. Auschwitz skulle være et terrorverktøy for å knekke den polske nasjonens motstandskraft og eliminere motstand. Det var en del av nazistenes bredere plan om å utslette polske eliter og utnytte resten av befolkningen som slavearbeidere.

Den 27. april 1940 beordret Heinrich Himmler offisielt opprettelsen av leiren. Rudolf Höss, en SS-offiser, ble utnevnt som den første kommandanten.

Før de polske fangene ankom, ble 30 tyske kriminelle overført fra Sachsenhausen i mai 1940. De fikk fangenummer 1 til 30 og ble satt inn som "funksjonærer" (kapoer) for å overvåke nye innsatte.

14. juni 1940 – den første transporten fra Tarnów

Tidlig om morgenen 14. juni 1940 ble 728 menn ført ut fra et jødisk rituelt bad (mikve), der de hadde overnattet. Under bevoktning av væpnet tysk politi marsjerte de i stillhet gjennom Tarnóws gater til jernbanestasjonen. Innbyggerne kunne bare se det hele fra vinduene sine.

De fleste ble arrestert under den tyske AB-aksjonen, rettet mot intellektuelle, lærere, speidere og medlemmer av motstandsbevegelsen. Den yngste fangen var bare 16 år gammel.

De ble fraktet i tredjeklassevogner, tolv personer per kupé, uten å vite hvor de skulle. Ved ankomst i Auschwitz ble de registrert med numrene 31 til 758.

Ankomst og registrering

Ved ankomst til leiren ble fangene utsatt for en nedverdigende registreringsprosess: alle eiendeler ble beslaglagt, de ble barbert over hele kroppen og klærne desinfisert. Navnene deres ble erstattet med fangenumre.

SS-offiseren Karl Fritzsch sa kaldt til dem:

«Dere har ikke kommet til et sanatorium, men til en tysk konsentrasjonsleir. Den eneste utveien er gjennom skorsteinen. Jøder får leve i to uker, prester i én måned, resten i tre måneder.»

Et av de mest grusomme symbolene i Auschwitz var inskripsjonen “Arbeit macht frei” (“Arbeid gjør fri”) over inngangsporten – smidd av fanger på ordre fra SS.

Les mer om portens historie her: Helvetes porter? Lær mer om porten til Auschwitz I

Leirlivet og “karantene”

Fra 15. juni ble fangene utsatt for en brutal "karantene" – fysisk utmattende øvelser, tvangssang av tyske marsjsanger, og vold. Eldre menn og prester ble spesielt utsatt for mishandling.

Første flukt og første dødsfall

Den 6. juli 1940 ble Tadeusz Wiejowski den første fangen som rømte fra Auschwitz, hjulpet av fem polske sivile. SS svarte med en 20 timer lang appell, hvor fangen Dawid Wongczewski døde. Wiejowski ble senere arrestert og henrettet i 1941.

Hvem var de første fangene?

De fleste i den første transporten var unge polakker: speidere, lærere, funksjonærer, motstandsmenn, studenter og personer som forsøkte å nå polske militærenheter i utlandet. Blant dem:

Stanisław Ryniak (nr. 31) – den første registrerte politiske fangen i Auschwitz. Ble arkitekt etter krigen. Døde i 2004.

Bronisław Czech (nr. 349) – olympisk skiløper og motstandskurer. Døde i Auschwitz i 1944.

Wiesław Kielar (nr. 290) – filmstudent og forfatter av den kjente boka Anus mundi. Ble filmfotograf etter krigen.

Julian Gazda (nr. 337) – offiser i den polske hæren, overlevde Auschwitz og Mauthausen.

Zbigniew Kruszelnicki (nr. 143) – ung motstandsmann, senere kommandør for AK-enheten “Wilk”.

Kazimierz Zając (nr. 261) – den yngste fangen i den første transporten. Født 19. desember 1923, 16 år ved deportasjonen. Ble sendt til Buchenwald og overlevde krigen. Etter krigen studerte han i Kraków, jobbet i Okocim bryggeri og bodde i Brzesko til sin død i 2018.

Ignacy Płachta (nr. 758) – den siste registrerte fangen i transporten. Flyttet til Sachsenhausen i 1944. Overlevde krigen, men videre skjebne er ukjent.

I følge Auschwitz-Birkenau statsmuseum overlevde minst 325 av de 728 mennene krigen. Mange av historiene deres venter fortsatt på å bli fortalt.

Hvorfor disse historiene er viktige

De første fangene i Auschwitz blir ofte overskygget av senere utryddelser. Men deres lidelser markerer begynnelsen på nazistenes terror. Å kjenne navnene og skjebnene deres hjelper oss å forstå veien fra politisk undertrykkelse til folkemord.

Deres arv er en advarsel – og et vitnesbyrd om verdighet midt i brutaliteten.

Markering og besøk

14. juni er utpekt av det polske parlamentet som nasjonal minnedag for ofrene for nazistiske konsentrasjons- og utryddelsesleirer, til minne om den første transporten til Auschwitz.

For mer informasjon om de offisielle markeringene av 85-årsdagen 14. juni 2025, les vår artikkel:
85-årsmarkering for den første transporten av polakker til Auschwitz

Planlegger du et besøk? Bli med på en av våre respektfulle guidede turer:
Auschwitz-Birkenau – guidet tur fra Kraków

Wstecz